GÅTEN JESUS Én fortelling – mange stemmer
Ny bok av Notto R. Thelle til inspirasjon og provokasjon
Mange hevder at det er lettere å snakke om tro i vår tid enn for 20 år siden. Folk er åpnere for en åndelig dimensjon, teatrene tar opp religiøse spørsmål, og forfatterne kan igjen skrive om Gud uten å ironisere. Men det er påfallende taust (tyst) om Jesus. Når han av og til omtales, merker man forlegenheten. Unntak fins selvsagt, men de forsterker bare den forlegne tausheten (tystnaden). Det blir stille rundt lunsjbordet om noen er freidige eller ufine nok til å nevne Jesus som et seriøst tema. I nyåndelige miljøer er mange opptatt av Kristus – kristusprinsippet eller kristusenergien – men ikke Jesus. Man liker bedre Tomasevangeliet, for der har man Jesu visdomsord, men ikke hans liv. Jesus som tabu Hvorfor denne forlegenheten? Det kan skyldes at prester og predikanter har fjernet Jesus fra virkeligheten, stengt ham inne i de små miljøene med andakter og bibelgrupper, møter og menighetsliv. En del av det som kommer fra prekestoler og andaktsbøker, reduserer Jesus til en banalitet, med forklaringer på det uforklarlige eller fasitsvar som ikke holder. Av og til blir det så altfor fikst, med kjappe formuleringer som bare virker fordummende. Eller de sitter igjen med ødeleggende forvrengninger. De har kanskje hørt forkynnere som sier at Jesus kom for å dø på et kors – alt det andre var ikke så viktig – og sitter igjen med bildet av en hevngjerrig (hämndlysten) guddom som ikke kan elske før han har fått dempet sitt raseri ved å få sin egen sønn torturert og henrettet på et kors. Seniorprofessor Notto R. Thelle ved Universitetets teologiske fakultet undrer seg og mener det er på tide at nordmenn igjen blir i stand til å tale om Jesus uten å rødme. Hans nye bok Gåten Jesus. Én fortelling – mange stemmer stiller spørsmålstegn ved monotonien i tradisjonell forkynnelse og ønsker å skape sans for polyfonien – de mange stemmene som på ulike måter forsøker å tolke den gåtefulle mesteren. Den gåtefulle – Noen undrer seg over at jeg taler om ”gåten Jesus”, kommenterer Thelle. – Var han ikke snarere kjent for sine provoserende tale og tydelige nærvær? Talte han ikke om Gud så livsnært at selv mennesker i samfunnets og religionens utkanter spisset ærer og lot seg lokke? Er det ikke fremdeles radikaliteten og engasjementet i hans ord som utfordrer? – Det er paradoksalt at det faktisk var hans klare tale gjorde at folk ikke forstod. Han sa han kom fra Gud, men hans Gud gikk så på tvers av konvensjonene at han ble anklaget for blasfemi. Han talte om Guds kongeherredømme, men søkte ikke herredømme og kongemakt slik hans disipler håpet. Han proklamerte at de foraktede var nærmere Gud enn de fromme, og lovet at de tålsomme skulle arve jorden. Han fikk folk til å reise seg med ny verdighet, men aksepterte uten motstand den fornedrelsen og skammen det var å bli henrettet på et kors. Selv hans nærmeste protesterte og forstod ikke meningen. Monotoni og polyfoni – de mange stemmene I sin bok stiller Thelle spørsmålstegn ved monotonien i tradisjonell forkynnelse. Kirkens forkynnelse og teologi har nokså ensidig konsentrert seg om å forstå Jesu død som et sonoffer. Kan ord om soning og offer og blod som renser fra synd, fremdeles ha mening? De er ikke bare merkelige og fremmede for mennesker som ikke kjenner tradisjonen. Det virkelige problemet er at de skaper så mange vrangforestillinger og vrengebilder. Thelle ønsker ikke å vrake den tradisjonelle forståelsen av Jesu død som sonoffer, men mener at ordene må luftes i møte med vår egen virkelighet, de må formuleres på ny. Ikke minst er han opptatt av de mange andre bildene og fortellingene som åpner for andre former for forståelse. ”Polyfoni” er en flerstemmig musikalsk satsteknikk der enkeltstemmene er likeverdige og uavhengige på en slik måte at de på samme tid gjerne har forskjellige rytmer og melodiske bevegelser. Ønsket om å skape en harmonisk helhet av fortellingen om Jesus har ofte gått på bekostning av mangfoldet – de mange ulike stemmene og de forskjellige fortellerstrategiene i evangeliene. Vi har tross alt fire forskjellige evangelier, fire offisielle regier så å si. I tillegg gir Thelle rom for innspill fra apokryfe evangelier og legender om Judas og Maria Magdalena og Tomas og andre. Han henter også inspirasjon fra Østens visdom, fra den tredje verdens teologer, eller fra poesi og romaner som utfordrer en til å se nye sider av Jesus. Ut av de trange rommene Thelle forteller at han fikk et nytt perspektiv på Jesus gjennom mange års arbeid i Japan, der han var involvert i dialog med Østens religioner. De hadde ikke noen særlig sans for kirkeliv og kristen dogmatikk, men var utrolig fascinert av evangeliene. Jesus gikk så å si på tvers av alle kultur- og religionsgrenser og utfordret dem på direkten. – Jeg ble kjent med mange buddhister som uten noen som helst forlegenhet fortalte om sin kjærlighet til Jesus. Han var radikal, han rystet de fromme, han brøt konvensjonene for å gjøre Gud nærværende der ingen ventet at en guddom ville sette sine føtter: hos de foraktede, de nedtråkkede, de utstøtte, i det lave. Det var nytt for buddhistene, men likevel ikke fremmed for deres dypeste intuisjoner – Det er på tide at slipper tak i forlegenheten og oppdager hvor radikal Jesus er, kommenterer Thelle. – Kirken har holdt ryktet om Jesus levende, men han er ikke kirkens eiendom. Da blir han lett fanget i systemene. Når Jesus temmes til å tenke våre tanker, mister hans tanker sin kraft. Når vår omgang med ham blir for intim, glir han bort mellom fingrene våre, vender tilbake til tekstene og lukker boken etter seg. Det er nesten noe fremmed ved Jesus, noe utfordrende og foruroligende. Han har ikke medlemskort i våre foreninger, følger ikke våre regler og konvensjoner, og uteblir kanskje på årsmøtet fordi han har viktigere ting å gjøre andre steder. Nettopp ved sin fremmedhet har han det vi trenger aller mest: en radikal kjærlighet som utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Notto R. Thelle er seniorprofessor ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo, og har i mange år arbeidet i Japan, i nær kontakt med Østens religioner. Han er en av de fremste norske kjennerne av buddhismen og Østens religioner, og har skrevet lærebøker og oversettelser av japanske og kinesiske zentekster. Hans mer populære bøker om religionsdialog og kristen spiritualitet er oversatt til dansk, fins, svensk og engelsk. I 2007 fikk han Brobyggerprisen fra Norske Kirkeakademier for sitt arbeid for å legge til rette for dialog i grenselandet mellom øst og vest. Norske Kirkeakademier ”vil, i en tid da mange søker et språk for det religiøse, løfte fram de erfaringer og refleksjoner som er vokst fram gjennom tiår med lavmælt religionsdialog”, heter det i begrunnelsen for prisen.
Thelles forrige bok, Kjære Siddhartha – brev og samtaler i grenseland mellom Øst og Vest, var en kjærlighetserklæring til Siddhartha Gautama Buddha og andre vise fra Østen som har vært hans medvandrere i mange års studium og ettertanke. Gåten Jesus er på mange måter et motstykke til den boken, et uttrykk for et langt livs kjærlighet som har vært prøvet og anfektet og som fremdeles holder, skriver Thelle i sin innledning. |
